Om å ta valg, tørre å ta nye valg- og leve godt med det

Livsvalg som ung og voksen

Noen ganger tar vi valg som får konsekvenser vi ikke var klar over. Kanskje gode, eller kanskje litt vonde, tøffe eller vanskelige. Hvis du fortsetter å lese skal jeg fortelle om et valg jeg tok for litt mer enn et år siden, som for meg har fått slike konsekvenser at jeg måtte revurdere alt sammen og tenke nytt.

Når jeg var atten, nitten år var jeg nok som de fleste andre på samme alder- fryktløs, rastløs og uovervinnelig. Energien min brukte jeg på å ta valg som hadde både kortsiktige og langsiktige konsekvenser. Uten at jeg egentlig ar klar over det, ville noen av dem føre meg inn på veien til det livet jeg lever i dag, som snart førtiåring. Du tenker gjerne ikke over det i ditt liv idag, at de små og store beslutningene du hele tiden tar, vil være en av alle de små perlene på din livssti, og at de vil føre deg dit du en dag skal. Mye er tilfeldig, og blir til underveis. Annet er mer gjennomtenkt, men får allikevel konsekvenser en ikke er klar over når beslutningen tas. Jeg takket nei til en utdanning ved et universitet i Boston, USA, da jeg var litt over 20 år gammel. Kjærligheten holdt meg igjen. Jeg flyttet til Norge når jeg var 21, i istedenfor å begynne på folkehøyskole i Sverige, men aldri hadde jeg trodd jeg skulle bo her så lenge. Valget om å flytte til Norge, førte meg etter hvert til sykepleieryrket, mitt livs (norske) kjærlighet og mye mye mer som også komme skal. Livet hadde sett fullstendig annerledes ut hadde jeg tatt et annet valg den gangen, får vi anta.

For litt over et år siden fikk jeg en fantastisk mulighet rett i fanget, etter at jeg hadde sluttet i en jobb og begynt i en annen. En doktorgradsstilling, innenfor ledelse og helse. Kjempespennende, utfordrende og «et tog som ikke kommer igjen» ble jeg fortalt. Et tog du ikke kan la være å hoppe på. Jeg tok en beslutning, etter nøye overveiende, om å hoppe på det toget. Jeg ante ikke egentlig hva jeg gikk til, det gjør vi jo ikke alltid i store valg i livet, men hvis vi ikke tør å prøve så vet vi jo heller ikke hva vi går glipp av hvis vi lar være. Men tilværelsen etter at en beslutning er tatt, blir ikke alltid slik en har tenkt, trodd og håpet på. Og slik er jo livet. Det man lærer etter hvert på denne innimellom ganske svingete livsveien er at beslutninger som tas, ikke nødvendigvis er skrevet i sten, og man tvinges iblant å revurdere. Ta et par skritt tilbake og prøve å finne ut hva som ikke stemmer.

Det handler om å tørre å innse at man iblant må ta et nytt valg- at det som kanskje føles som å gi opp, som et nederlag, faktisk er det beste valget der og da. Jeg endte opp med å gjøre noe ikke så mange gjør. Jeg sa opp min stilling som doktorgradsstipendiat. Ja, det går an, det også! Jeg måtte bare stole på min magefølelse og innse min begrensning, valget som jeg tok, fordi det hørtes så fantastisk ut, var et valg jeg måtte gå tilbake på, og reforhandle med meg selv. Det er tøft å ta slike valg, og det er vondt. Ofte er nok prosessen foran beslutningen det aller vanskeligste- det er da man har alle kvalene, alle tankene, redslene for konsekvensene og hva alle rundt vil tenke og si. Det er også en lærdom her i livet, vi kan ikke styre hva andre tenker, men vi kan styre hva vi selv tenker. Og egentlig er det ikke andre sine tanker om dine valg som er det viktige- det viktigste er at du selv er fornøyd med det du har bestemt deg for, og at din magefølelse og din forståelse av ditt liv er i orden.

Å begi seg inn på en ny sving i veien gjennom livet er ikke alltid enkelt, og kan hende skuffer vi noen, uten at vi mener det. Det viktigste er vel at vi ikke gjør det med vilje, og at vi tenker nøye gjennom hva som kan bli konsekvensen av våre valg og handlinger. Når du er i slutten av tenårene eller starten av tyveårene er det ikke sikkert du ser langt foran deg, til tross for at samfunnet egentlig har forventet det av deg i en del år allerede. Store valg tas jo i tidlig alder gjennom utdanningsvalg, for eksempel. Men det kan være godt å vite at vi som har tatt noen store beslutninger, også har lært etter hvert at de faktisk kan omgjøres og reverseres.  Det er du som skal kjenne etter hva som føles bra for deg, det er ikke bare forventningene fra dem rundt deg som skal være avgjørende. De skal være med å motivere deg, å pushe deg litt ekstra, og gi deg troa på deg selv. Men det er du som kjenner deg selv best, og som vet hva som er riktig valg for deg! Våg å tro på det, våg å lytte til magefølelsen. Ikke undervurder evnene dine, men tenk også over at livet er mer enn å prestere flotte ting, livet skal også leves underveis. Det er nok min viktigste lærdom fra min siste store livsbeslutning. At mitt liv er mitt, og at jeg selv skal avgjøre hvordan det skal leves. 

Fremtiden etter disse store avgjørelsene kan iblant være usikker og skummel- det hører til. Det er da du virkelig kjenner at du har tatt et standpunkt, at du har turt å gjøre noe du ikke gjør så ofte. Det pleier også stort sett å ordne seg til slutt, kan hende kreves det nye store valg og kvaler, men så lenge du gjør det med magefølelsen på rette plassen, tror jeg du er på rett vei på din aldeles egne perlesti gjennom livet.

Lykke til med kommende beslutninger! 

Linda Susanne Krüger

«midt imellom ulike valg».