Fridslund- sjelsro

Mitt barndomshjem ble solgt for 20 år siden. Der bodde vi fra jeg var rundt 7/8 år og frem til jeg flyttet hjemmefra som 19-åring. Da var det nok, og det var med stor entusiasme jeg dro til Falun og sosialantropologistudie årsfag. Mamma kjøpte seg et nytt lite hus, og det er det huset jeg nå tenker på når jeg tenker på "hemma i Växjö". Et lite, koselig og skikkelig typisk "mamma-hus". Fridslund heter det. Det gir fred i sinnet og det gir ro i sjelen å være der. Skog, enger, blomster og så noen kaklende høner innimellom, katter og en gammel, sliten hest. Idyll, sier alle, når de ser bilder. Og visst er det en idyll. Det betyr mye for meg, og da er det bare fornavnet på hva det betyr for  mamma. En ny start, hennes nye start. Bort fra pappa, bort fra misbruk. Skape sitt eget, bestemme selv.


Bare se på dette, man blir litt mo i beina av slike bilder, og slik ser det ut på Fridslund. Store frukttrær og stor boltreplass. Ute, vel og merke. Inne er det lite og 1800-tallstrangt, for mamma sitt hus er fra 1800 og 90 og noe. Gammelt, trekkfullt men likevel "hemma".

 
Utsikten fra kjøkkenvinduet en morgen i tåken. Bortenfor tåka ligger åkrene og skogen, hestene går der, og man kommer til Helgasjön hvis man går en liten svipptur ned gjennom barskogen. Det er stille, det er rolig og fuglene lager nydelige lyder som vi alle kjenner fra vår, sommer og høst på hytta. Det gir velvære og er vel på mange måter en øvelse i mindfullness og sitte og kikke ut av mamma sitt kjøkkenvindu og se om man får syn på en ny fugl.

 
Min mamma elsker blomster, min kjærlighet til blomster må jeg rett og slett ha fått fra henne. Hun har grønne fingre, og det vet alle bortsett fra henne selv, hun syns ikke hun er så god som hun er. Overalt rundt det huset hennes, vokser det blomster, busker, trær og alt du kan tenke deg.

 
Need I say more? Vakkert, kaldt, spirende, håpefullt.
Mammas paradis har blitt mitt og min søsters lille fristed i senere år. Vi nyter dagene der, samtidig som vi kommer nærmere både hverandre og livets alle sider. Dagene hos mamma er rolige og stille, og det er alltid en tante og tre som kommer innom og skaper liv og røre. Familien vår er stor og stappfull av kjærlighet, og basen på Fridslund for mamma, meg og min søster er gull verdt.



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Appeller, minner og om å gjøre en forskjell

Jeg savner deg Mormor

Forskjell mellom Høyre og Ap- deler Dag Mossige sin kronikk om viktige forskjeller!