SmålandsBlomma

Frost Biter sig fast En känsla av öde En tanke, så flyktig Så skör att du gråter Saknaden Vemodet Det biter River Outhärdligt, men ändå Inte ännu När ringen ska slutas Och livet ska levas Det är då det slår Hårt Du ser, förstår Det som är, var inte Det som var, finns Alltid

Mamma er sint Dumme mamma Jeg er ikke glad i deg mer mamma Hvorfor er du sint Mamma Er du sint Mamma Hva er det mamma Hvorfor griner du Trøste mamma Kose mamma Er glad i deg (mamma) Jeg ble mamma igjen to år etter første fødsel. Nesten på dagen to år etter. En sønn til. Et til lite vidunder. Og så kom alt sammen tilbake igjen. Med nesten samme styrke som sist. Jeg strevde og kjempet. Jeg misstrivdes hjemme med babyen og ville bare begynne å jobbe. Jeg hadde trosset fastlegen sin anbefaling om ikke å stresse inn i enda en småbarnsperiode, han ville ikke jeg skulle slutte gå hverken i samtaler eller spise medisiner så fort. Men det var jo ikke hans valg, det var mitt. Jeg sprang inn i det, med åpne og lukkede øyne på samme gang. Og det ble like tungt denne gangen. Eldste mann snakket og spurte meg hvorfor jeg var så sint, hvorfor jeg var så lei. Han knyttet seg en periode mer til sin pappa enn til meg. Jeg fungerte sannsynligvis ...

Du har gitt meg sorg Du har gjort meg mistenksom Du har gjort meg tung Jeg vil videre Du holder meg igjen Jeg vil glemme Du lar meg ikke Du har gjort meg rastløs Søkende Utrygg Usikker Jeg vil leve Uten tunge tanker Uten spørsmål De er der enda (skrevet for en del år siden)  Livet er en prosess har jeg funnet ut. Det går sakte men sikkert fremover og gamle tanker blir enda eldre. Mer fjerne. Nye tanker kommer til. Gamle følelser mister noe av det skarpe, noe av det bitre ved seg. Hullet i kroppen blir kanskje litt mindre. Tomrommet har kanskje litt mykere kanter. Følelsene forsvinner aldri. De er på en måte alltid der, men noen ganger er de nesten, nesten borte. Jeg må lete for å finne dem. Må nedover i sjelen min, innover, å se om jeg finner dem. Det er gode stunder, da har jeg det bra. Da er livet godt, og jeg føler meg godt. Disse stundene er oftere nå en før. Håpløsheten  rir meg iblant så heftig at jeg nesten ikke klarer å holde meg ...

Gatas katt streifer hushjørna Stopper opp Lytter Ser seg rundt Setter seg plutselig ned vasker seg, litt nonchalant Jeg gjør hva jeg vil Bryr meg ikke om andre Å være katt Selvstendig Fri På jakt men likevel tilfreds Sove, lete, nyte Livet som det det er En evig vandring En lettsam historie Bladet vrir seg i vinden Flagrer, snur seg Men henger fast, sterk Sta, tiden er aldri  Kraftig men veik En hånd knuser fort En storm kan rive av Bladets liv likt våres Kraftig, sta, sterk veik, utsatt Sårbar Prisgitt, tiden er nå Hold fast, stå imot Ta imot Stein i veikanten, store Små, kantete, grå Noen kan du trø på Andre skjærer deg Noen lar deg sitte Hvile Mens du henter pusten Ikke alle tar tyngden din Vil være alene  Ønsker, tanker Følelser vi deler Orker vi  Vil vi Vi...

Hei kjære deg. Jeg håper sommeren lever godt med deg, og at dagene er fylt med glede og ro. Det er ikke så lenge til barna våre skal tilbake til skolen etter en lang sommerferie. De skal lukte på nye skolebøker, vise hverandre de nye klærne sine eller det nye penalet. De skal igjen forholde seg til hverdagen med venner, lekser, fritidsaktiviteter og skolen som arbeidsplass. Ferien, friheten, sommeren må på en måte legges bak, og fokuset må snus fremover til semesteret som ligger foran dem. Mange har hatt en underbar sommer med mye som har skjedd. De har opplevd masse, og de har vokst på det. Men noen har ikke opplevd så mye kjekt, de har hatt mange uker fri fra skolen, men de har vært låst i et liv de ikke kunne velge bort. Jeg sier dette, fordi slik hadde jeg det som barn i alle mine ferier. Første dagen etter sommerferien er en dag de fleste unger gleder seg så mye til! Fargestiftene som du skal bruke til å fortelle hva du har gjort hele sommeren. Hvor har du vært? Hvem har du tr...

När man sitter under detta trädet och tittar på skönheten runt sig, kan man samla tankarna och finna en skör inre harmoni. Det är hela tiden en fråga om att balansera. På den ena sidan lycka, trygghet, ro. På den andra sidan osäkerhet, vemod. Livet är ett jävligt osäkert lotteri, många drar en skitlott medan andra vinner högsta vinsten. Jag tror jag har dragit en ganska okej lott i detta livet, en lott som med åren har fått ett kraftigt ökat värde. Som började olyckligt, ruttet. Men som har klättrat uppåt, framåt. Steg för steg. Under träden hos mamma, i huset hon har ägt, älskat och tagit hand om i snart 20 år. Konstigt att själen hittar den där sköra balansen just här.    Jag har alltid älskat blåklockor. Efter syrener och kanske peoner är det nog det närmaste fullkommenhet hos en blomma tror jag. Luftig, hög, fri, vacker. Stark- men också så tunn att den lätt bryter för en ond hänsikt. Lätt svajande i försiktig sommarvind, lite nonchalant där den står i g...

Regnet drypper på kinnene  Blander seg med tårene Lager spor, graver, slingrer seg Enkelt å gråte når det ikke synes Ikke vise sårbarhet Ikke vise svakhet Noen sier tegn på svakhet egentlig er en stor styrke Et stort mot Mot, sier du Livsnødvendighet Uunngåelig som å puste men vondt som kniver, torner en hul følelse, en tomhet en tomhet som må fylles med noe som må bøtes på Luften legger seg rundt  som en dyne av tykk myk gul følelse tryggheten varmer og renser det er ikke ord som dekker som strekker til når følelsene herjer og raser er luften rundt det som holder  tilværelsen  Våkner med bankende hjerte klamheten, redslene skrekken Er jeg her?  Drar inn lukten av dyp varm sommernatt kjenner med hånden på meg selv ja, jeg er her, her jeg skal være Tomheten er baksiden av motet uten tomheten, ikke motet Uten motet, ingen tomhet hva om det forsvinner, rømmer vil gråten forsvin...