SmålandsBlomma

Idag var jeg på lekeplassen en tur med min yngste sønn. Den tidlige høstens klare, litt spisse, men friske ettermiddagsluft omga oss, og sammen med sollys, den tørre bakken som var prydet med noen få blader, var det en fredelig, deilig stund ute. Jeg ble fylt av den der gode følelsen av fred, balanse, lykke. Lekeplasser er på ingen måte min favorittplass her i livet, men akkurat i dag var det helt i orden. Sammen med oss var det tre fedre med sine jenter. Tre flotte, varme og lekne pappahjerter som tok del i ungenes lek, hjalp dem, trøstet dem, lo med dem og tøyset med dem. Det var så godt å se, så fint! Det er egentlig ganske påfallende hvor flinke mange fedre er til å leke med ungene sine, gi dem all oppmerksomheten sin, hundre prosent fokus. Der og da, i dette nå. Det gjorde disse pappaene, og det var herlig å se på. Selvsagt gikk tankene til min pappa når jeg så dette. Det vil de liksom gjøre uansett tror jeg. Om du hadde en pappa som disse, som var tilstede og så deg, var der, o...

Alle som oppdaterer sine Facebook-statuser med hvor nydelig og flott livet er med ungene, hvor kjekt det er å drive med oppdragelse hele dagene, hvor underbart det er å bli vekket tidlig (rundt klokken 06 en søndag) om morgenen av en 4-åring som vil stå opp, hvor herlig og friskt det er med søsken som halvveis slår hverandre i hjel i en intens søskenkjærlighet. Dere kan bare lukke ned dette blogginnlegget, det er ikke for dere. Dere vil uansett ikke skjønne hva jeg snakker om. Dette blogginnlegget er for alle oss andre som innimellom (altfor ofte) klikker fullstendig i vinkel over rutiner, oppdragelse, mas og krangling. Som spyr (virkelig katapult-spyr) av tanken på å måtte stå opp tidlig når man helst vil sove hele dagen (uken). Som har lyst å legge seg ned og hyle og spenne med beina (eller hodet) i gulvet i frustrasjon over unger som ikke svarer på tiltale eller ikke hjelper til med det de blir bedt om (for eksempel å gå ut med bosset). Vi so...

Denne helgen har det vært russetreff i Kongeparken, og i forkant av denne var det mange diskusjoner i diverse medier rundt de så kalte russesangene. Personlig mener jeg at disse "sangene" er fullstendig horrible, de er svært lite morsomme, og de hjelper overhodet ikke noenting på den stadige debatten om likestilling, jenters rolle i samfunnet og fokus på kropp/sex. Jeg klarte selvsagt ikke å la være å delta i denne debatten. Det var i grunn ikke fordi jeg følte jeg måtte på noen som helst måte, men fordi jeg registrerte at det var unge jenter, og russejenter, som deltok og forsvarte disse sangene, da ble jeg trigget, og jo, da måtte jeg delta likevel. "Hore", "luremus", "det er lov å være hore", "gå ned på kne", "vi skal til fittefjellet", "åpne munnen og ta imot mine juveler" og annet like useriøst og enormt fornedrende syns de altså var morsomt, uskyldig, kjekt og helt i orden. Jeg prøvde flere ganger å få gode s...

Nå har vi gått drastisk til verks! Hvordan klarte vi oss uten alle skjermer når vi var små? Ungene idag er jo blitt totalt avhengige og i vårt hus har vi fått nok. Ipader er fjernet frem til sommerferien. Med unntak av skolearbeid skal iPad ikke brukes til noe spilling, surfing eller tv-titting. Etter en uke så har vi allerede fått oppleve at guttene er mer tilstede og lytter mer til det vi sier. Skjermene stjeler jo alt av oppmerksomhet! "Jeg skal bare se denne episoden ferdig", "jeg skal bare spille denne banen ferdig" osv osv har vært stående kommentarer hos oss og dette gidder ikke vi lenger. Vi er ikke foreldre for å stå på pinne for ungene pg la dem styre når og hvordan de har tenkt å lytte til oss eller delta i familien.  Det har blitt mye mas, kjefting og negativt fokus vedrørende iPad siste tiden, vi har prøvd å begrense spilletid og lignende og har forsåvidt klart det greit. 1 time maks til dagen, ingen iPad i ukedager, kun et par timer om dage...