Luften; livet, diktet
Regnet drypper på kinnene Blander seg med tårene Lager spor, graver, slingrer seg Enkelt å gråte når det ikke synes Ikke vise sårbarhet Ikke vise svakhet Noen sier tegn på svakhet egentlig er en stor styrke Et stort mot Mot, sier du Livsnødvendighet Uunngåelig som å puste men vondt som kniver, torner en hul følelse, en tomhet en tomhet som må fylles med noe som må bøtes på Luften legger seg rundt som en dyne av tykk myk gul følelse tryggheten varmer og renser det er ikke ord som dekker som strekker til når følelsene herjer og raser er luften rundt det som holder tilværelsen Våkner med bankende hjerte klamheten, redslene skrekken Er jeg her? Drar inn lukten av dyp varm sommernatt kjenner med hånden på meg selv ja, jeg er her, her jeg skal være Tomheten er baksiden av motet uten tomheten, ikke motet Uten motet, ingen tomhet hva om det forsvinner, rømmer vil gråten forsvin...