SmålandsBlomma

"Victory is when your big in Japan" sang Alphaville en gang for en god del år siden. Uten sammenligning for øvrig så har dagen vært stor for meg, og jeg kjenner på en følelse av seier. For idag har jeg hatt min aller første dag som representant for Stavanger Arbeiderparti i kommunalstyret for levekår her i Stavanger. Det var spennende, litt nervøst men framfor alt veldig veldig kjekt. Følelsen av å ta en kjapp replikk med navnet mitt på et skilt foran meg, og de fremste levekårspolitikerne i byen rundt meg, var god. Jeg er stolt av meg selv, og dette føles virkelig som en seier. Når Margunn Ueland i Stavanger Aftenblad etter et intervju med meg før sommeren en gang, skrev at mitt største ønske var å komme i levekårsstyret etter valget, tenkte jeg for meg selv at det var et urimelig ønske, men ønsket det gjorde jeg. Og sannelig ble det slik. Hadde jeg visst dette for to år siden da jeg sto i en liten storm i Stavanger kommune med varsling og kritikk mot systemer og det jeg...

Bildene jeg ser i nettaviser og på nyhetene slår meg rett i hjertet. Jeg får så vondt av alle dem som flyr fra helvete, gjennom helvete og til en høyst usikker fremtid. De gråtende ungene og foreldrene deres som må være så fortvilet og desperate at vi ikke har sjans å forestille oss det. Som ikke klarer å beskytte det kjæreste de har. Forestill deg den situasjonen med dine egne barn, helt apatiske, paniske.  Berører bildene deg? Gjør de varig inntrykk eller løsriver du deg, fjerner deg, fortrenger? Disse familiene som rives i stykker, som forintes, som ødelegges og utslettes. Bildene på ansikter som er forvridde i sorg, angst, redsler. Det er valg her i Norge om noen få uker og valgkampen ute i kommuner og fylker handler mer om lokale saker, enn om krisen i Syria. Riktignok er det debatter om flyktingstrømmen, hvor mange vi skal ta imot eller ikke ta imot. Noen politikere ønsker å ta imot mange, andre kaller dem lykkejegere og hva verre er. Retorikken er syk, umenneskelig. Mennes...

Jeg er i grunn en ganske enkel jente fra et tradisjonelt arbeidermiljø. Det er ikke mange i min store slekt som har universitetsutdanning, det er mange håndverkere og hardt arbeidende kvinner og menn hos oss. Som ikke er redd for å ta i et tak, svette litt eller skitne seg til på hendene. Morfar jobbet ved jernbanen og mamma og hennes søsken vokste opp under enkle kår. Vi hadde litt mer enn hun hadde som barn, men vi levde likevel med begrensede midler og et ganske lite hus. Og de fleste stemte rødt, sosialdemokratene var liksom et selvsagt valg. Så det har i grunnen ikke vært et særlig vanskelig valg for meg å finne partitilhørighet når jeg vel bestemte meg for å engasjere meg politisk, ideologisk sett er det liksom ikke noe spørsmål. Det viktigste for meg er at alle sikres de samme mulighetene, og at de derfra kan ta individuelle valg. Det ikke størrelsen på lommeboken som skal avgjøre om du får god helsehjelp eller en god skole. Det vil alltid være forskjeller på oss mennesker, noen...

Ikveld deler jeg den meget informative og oppklarende kronikken til Stavanger Arbeiderpartis Dag Mossige, i Aftenbladet 14.06.15. Her forteller han på en klinkende klar måte noen av forskjellene mellom Ap og Høyre i Stavanger. Det er ikke til å stikke under en stol at Stavanger har hatt medvind i de årene Høyre har styrt byen, de er jammen gode på å fortelle om alt det gode de har gjort. Men nå har det sluttet å regne oljepenger, vi har lite eller ingenting oppspart i buffer, og posisjonen tar ikke ansvar for dette. Stavanger trenger så absolutt ny sjåfør. Valg 2015 – Stavanger: Forskjellen på Høyre og Ap "En lærer undrer på om hun har en jobb å gå til etter ferien. På Madla står en ny hall til 256 millioner kroner for det meste ubrukt, for det meste betalt av dine skattepenger. Høyre har ledet Stavanger i 20 år – de 20 beste i byens historie. Ikke en krone er satt av på bok. Nå kommer kuttene. Mange føler på kroppen hva en dårlig kommuneøkonomi betyr. Hvorfor var ikke vi, de...

Jeg er ganske sur akkurat nå. Eller, egentlig er jeg faktisk ganske forbannet. Og provosert. Den politiske "eliten" i Stavanger gjør meg faktisk mer enn irritert, og nå skal jeg fortelle hvorfor. For bare noen dager siden var det møte i Levekårsstyret i Stavanger kommune. Der ble det fra Arbeiderpartiet fremmet et forslag om en gradvis, fullstendig avvikling av bestiller/utførermodellen innenfor helse og omsorg. Forslaget sa blant annet at Stavanger kommune skal være en foregangskommune der omsorgsressurser brukes direkte til pasienter og innbyggere, at ABI-modellen har vist seg å være byråkratisk og lite brukervennlig for de ansatte og at man ønsker en styrt avvikling. Hva sier da levekårspolitikerne fra posisjonen? Eller, la meg først si noe om hva de har sagt tidligere. Sissel Stenberg sa til Aftenbladet den 29. jan 2015 følgende: - " Det er på tide å våkne opp og innse det. Jeg er helt enig med Linda Susanne Krüger. Vi må gå bort fra New Public Management",...

Falskhet og falske mennesker er noe av det aller verste jeg vet. Det er lite sympatisk, det er umoralsk og det er skrekkelig trist med folk som er falske. Noen er det uten skrupler, og bryr seg ikke særlig mye om å skjule det for omgivelsene. Det kan jeg forsåvidt forholde meg til, for de har tatt et valg som de hvert fall står for. At jeg syns det er et helt håpløst og lite tillitsskapende valg, har forsåvidt ikke med saken å gjøre. Det som ikke er like enkelt å forholde seg til er falske mennesker som prøver å fremstå som om de er alt annet enn akkurat det. Som er vennlige og smiler når en treffer dem, men der de ikke helt klarer å få smilet til å nå øynene. Mennesker som prøver å fremstå som snille og greie, som en "på laget", men som egentlig er mest interessert i å mele sin egen kake. Slike mennesker har jeg problemer med å forholde meg til på en god måte. Idag har jeg spist lunsj med en meget oppegående dame, med sterke meninger og mye kunnskap. Hun er på ingen måte ...

I dag har jeg en kronikk på trykk i Stavanger Aftenblad. Nå må vi ta i et tak, og vi må virkelig jobbe hardt, skal vi få de resultater som vi ønsker innenfor helse- og omsorgsområdet i Stavanger. På et sykehjem i Stavanger kommune slutter en svært erfaren sykepleier, hun legger bak seg en avdeling nesten i ruiner. Hun ble av de ansatte regnet som grunnmuren i avdelingen, av de pårørende som den som hadde desidert størst oversikt. Hun symboliserte trygghet, stabilitet og kompetanse. Hvorfor slutter hun? Fordi arbeidsgiver ikke kan møte henne ifht ønske om arbeidstider. Ønsket knyttes direkte til livsfaseutfordringer. Arbeidsgiver kunne ikke, eller ville ikke? Arbeidsgiver har stor styringsrett over sine ansatte. Men arbeidsgiver har også ansvar for å tilrettelegge og gjøre det mulig å bidra på best mulig måte uansett hvilken fase i livet du befinner deg i. Arbeidstaker skal være fleksible og tilpasningsdyktige- men det skal jammen også arbeidsgiver være. Jeg kan ikke se at de har ...

Det er når jeg sitter med kaffekoppen i mitt eget selskap at inspirasjonen kommer, tankene og ønskene. Å vite at det jeg skriver og deler blir lest av dere, og at noen av dere syns det er greit, og kanskje noen syns det er nyttig, kjekt eller noe som berør. Det er godt å vite, og det gir meg utrolig mye påfyll. Når min kjære venninne Gunn Elin spontant sa til meg at hun syns jeg burde skaffe meg en blogg der jeg kunne dele alle mine tanker og funderinger var min umiddelbare tanke NEI. Aldri om jeg skal det. Hva i alle dager skal den inneholde? En annen direkte tanke jeg fikk var; å ja, du syns jeg "spammer" facebookfeeden din du, og vil heller at jeg legger alle politiske ytringer på blogg :) Det kan godt hende at det var en av hennes grunner til å anbefale meg å samle tankene og synspunktene mine i en blogg. Når jeg nå har tenkt over dette over en ganske lang periode så skjønner jeg jo at det er ganske lurt. Jeg elsker å skrive. Jeg har meninger om det meste. Jeg vil gjern...