Luften; livet, diktet




Regnet drypper på kinnene 
Blander seg med tårene
Lager spor, graver, slingrer seg
Enkelt å gråte når det ikke synes
Ikke vise sårbarhet
Ikke vise svakhet
Noen sier tegn på svakhet egentlig
er en stor styrke
Et stort mot

Mot, sier du
Livsnødvendighet
Uunngåelig som å puste
men vondt som kniver, torner
en hul følelse, en tomhet
en tomhet som må fylles med noe
som må bøtes på

Luften legger seg rundt 
som en dyne av tykk myk gul følelse
tryggheten varmer og renser
det er ikke ord som dekker
som strekker til
når følelsene herjer og raser
er luften rundt det som holder 
tilværelsen 

Våkner med bankende hjerte
klamheten, redslene
skrekken
Er jeg her? 
Drar inn lukten av dyp varm sommernatt
kjenner med hånden på meg selv
ja, jeg er her,
her jeg skal være

Tomheten er baksiden av motet
uten tomheten, ikke motet
Uten motet, ingen tomhet
hva om det forsvinner, rømmer
vil gråten forsvinne, fordunste
gi seg hen hos noen andre?

Luften, luktene, lydene
samme men annerledes
mykheten, som fløyel
Tunge, ladede, rolige.
Stillheten, freden
når kom den?
Når drar den?
Drar den? 
Luften er der, alltid
Tykk, gul
Trygg?




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Appeller, minner og om å gjøre en forskjell

Jeg savner deg Mormor

Forskjell mellom Høyre og Ap- deler Dag Mossige sin kronikk om viktige forskjeller!