Her ligger min mormor i sin begravelse. Hun ble begravd for to uker siden og det er fortsatt ikke helt til å forstå at hun er borte. Hun er så sårt savnet. Hun var gammel, hadde hatt et langt liv og var syk. Likevel så har tårene trillet og trillet og jeg syns faktisk hun kunne fått leve enda litt til. Jeg ville så gjerne hatt henne her litt lenger. Jeg ønsker at hun hadde orket spise og drikke litt til, at hun hadde orket snakke skikkelig med meg siste gang jeg var og besøkte henne, jeg ønsker at hun var her hos oss ennå. Mormor har alltid vært et fristed for meg. Når jeg var liten var jeg mye hos henne og morfar. Hver gang de hadde vært og besøkt oss, spurte jeg om jeg kunne få bli med dem hjem. Jeg sov mye hos mormor og morfar i helgene. Når jeg tenker på det nå var de nesten et slags "besøkshjem" i perioder. Jeg kan ikke helt huske om min søster var like ofte hos dem i helgene som meg, men jeg vet hun var der, hun også. Vi hadde behov for å komme bort, fly litt, fra ...
Kommentarer
Legg inn en kommentar