SmålandsBlomma

Jeg er ganske sur akkurat nå. Eller, egentlig er jeg faktisk ganske forbannet. Og provosert. Den politiske "eliten" i Stavanger gjør meg faktisk mer enn irritert, og nå skal jeg fortelle hvorfor. For bare noen dager siden var det møte i Levekårsstyret i Stavanger kommune. Der ble det fra Arbeiderpartiet fremmet et forslag om en gradvis, fullstendig avvikling av bestiller/utførermodellen innenfor helse og omsorg. Forslaget sa blant annet at Stavanger kommune skal være en foregangskommune der omsorgsressurser brukes direkte til pasienter og innbyggere, at ABI-modellen har vist seg å være byråkratisk og lite brukervennlig for de ansatte og at man ønsker en styrt avvikling. Hva sier da levekårspolitikerne fra posisjonen? Eller, la meg først si noe om hva de har sagt tidligere. Sissel Stenberg sa til Aftenbladet den 29. jan 2015 følgende: - " Det er på tide å våkne opp og innse det. Jeg er helt enig med Linda Susanne Krüger. Vi må gå bort fra New Public Management",...

Alle som oppdaterer sine Facebook-statuser med hvor nydelig og flott livet er med ungene, hvor kjekt det er å drive med oppdragelse hele dagene, hvor underbart det er å bli vekket tidlig (rundt klokken 06 en søndag) om morgenen av en 4-åring som vil stå opp, hvor herlig og friskt det er med søsken som halvveis slår hverandre i hjel i en intens søskenkjærlighet. Dere kan bare lukke ned dette blogginnlegget, det er ikke for dere. Dere vil uansett ikke skjønne hva jeg snakker om. Dette blogginnlegget er for alle oss andre som innimellom (altfor ofte) klikker fullstendig i vinkel over rutiner, oppdragelse, mas og krangling. Som spyr (virkelig katapult-spyr) av tanken på å måtte stå opp tidlig når man helst vil sove hele dagen (uken). Som har lyst å legge seg ned og hyle og spenne med beina (eller hodet) i gulvet i frustrasjon over unger som ikke svarer på tiltale eller ikke hjelper til med det de blir bedt om (for eksempel å gå ut med bosset). Vi so...

Falskhet og falske mennesker er noe av det aller verste jeg vet. Det er lite sympatisk, det er umoralsk og det er skrekkelig trist med folk som er falske. Noen er det uten skrupler, og bryr seg ikke særlig mye om å skjule det for omgivelsene. Det kan jeg forsåvidt forholde meg til, for de har tatt et valg som de hvert fall står for. At jeg syns det er et helt håpløst og lite tillitsskapende valg, har forsåvidt ikke med saken å gjøre. Det som ikke er like enkelt å forholde seg til er falske mennesker som prøver å fremstå som om de er alt annet enn akkurat det. Som er vennlige og smiler når en treffer dem, men der de ikke helt klarer å få smilet til å nå øynene. Mennesker som prøver å fremstå som snille og greie, som en "på laget", men som egentlig er mest interessert i å mele sin egen kake. Slike mennesker har jeg problemer med å forholde meg til på en god måte. Idag har jeg spist lunsj med en meget oppegående dame, med sterke meninger og mye kunnskap. Hun er på ingen måte ...

I dag har jeg en kronikk på trykk i Stavanger Aftenblad. Nå må vi ta i et tak, og vi må virkelig jobbe hardt, skal vi få de resultater som vi ønsker innenfor helse- og omsorgsområdet i Stavanger. På et sykehjem i Stavanger kommune slutter en svært erfaren sykepleier, hun legger bak seg en avdeling nesten i ruiner. Hun ble av de ansatte regnet som grunnmuren i avdelingen, av de pårørende som den som hadde desidert størst oversikt. Hun symboliserte trygghet, stabilitet og kompetanse. Hvorfor slutter hun? Fordi arbeidsgiver ikke kan møte henne ifht ønske om arbeidstider. Ønsket knyttes direkte til livsfaseutfordringer. Arbeidsgiver kunne ikke, eller ville ikke? Arbeidsgiver har stor styringsrett over sine ansatte. Men arbeidsgiver har også ansvar for å tilrettelegge og gjøre det mulig å bidra på best mulig måte uansett hvilken fase i livet du befinner deg i. Arbeidstaker skal være fleksible og tilpasningsdyktige- men det skal jammen også arbeidsgiver være. Jeg kan ikke se at de har ...

Idag feirer Norge bursdag og jeg feirer at jeg har bodd i Norge i 19 år. Snart halve livet. Jeg har med årene lært å sette stor pris på denne dagen. Den er flott, høytidelig og med den følger også en del tankfullhet. Norge har en historie som er spennende og som jeg kan for lite om. Det har jeg tenkt å gjøre noe med- fremover skal jeg lese meg litt opp på norsk historie og gleder meg til det! Har du en god bok å anbefale tar jeg gjerne imot tips!  Gratulerer så mye med dagen, må den bli flott for alle som en. Min første 17 mai i Norge feiret jeg med å vaske leiligheten min, jeg følte ikke i det hele tatt at nasjonaldagen var for meg. Jeg hadde ikke noen tilhørighet. Men med årene kom språket, kulturen og samhørigheten med de norske vennene og jeg følte mer og mer tilhørighet. I studieårene i Haugesund gikk jeg stolt i tog sammen med kullingene mine og ignorerte kommentarene jeg fikk om hvorfor jeg gikk i tog, jeg var jo ikke norsk.  Idag sender jeg guttene mine i barnetog og g...

Her ligger min mormor i sin begravelse. Hun ble begravd for to uker siden og det er fortsatt ikke helt til å forstå at hun er borte. Hun er så sårt savnet. Hun var gammel, hadde hatt et langt liv og var syk. Likevel så har tårene trillet og trillet og jeg syns faktisk hun kunne fått leve enda litt til. Jeg ville så gjerne hatt henne her litt lenger. Jeg ønsker at hun hadde orket spise og drikke litt til, at hun hadde orket snakke skikkelig med meg siste gang jeg var og besøkte henne, jeg ønsker at hun var her hos oss ennå. Mormor har alltid vært et fristed for meg. Når jeg var liten var jeg mye hos henne og morfar. Hver gang de hadde vært og besøkt oss, spurte jeg om jeg kunne få bli med dem hjem. Jeg sov mye hos mormor og morfar i helgene. Når jeg tenker på det nå var de nesten et slags "besøkshjem" i perioder. Jeg kan ikke helt huske om min søster var like ofte hos dem i helgene som meg, men jeg vet hun var der, hun også. Vi hadde behov for å komme bort, fly litt, fra ...

    Litt sånn som dette føles det å være helt ny i en fullstendig ukjent bloggverden. Det er mange koder som skal knekkes, og jeg er ikke av den mest tålmodige varianten, så her rives det i hår og bannes høyt for tiden. Gode venninner og andre reddende engler stikker til meg et tips og svarer på nybegynnerspørsmål- men er det virkelig slik at man må lære seg så utrolig masse datateknisk for å skrive i en blogg?   Jeg etterlyser med dette en eller annen datakyndig og dugnadsinteressert som ønsker å få navnet sitt for alltid på min blogg, ha navnet skrevet i sten hos meg og for alltid være en reddende engel. Jeg liker ikke datatekniske ting, jeg liker ikke å ikke vite hvordan jeg navigerer, hvordan man løser de tingene som dukker opp i denne bloggverden- og for å være helt ærlig så vil jeg gjerne slippe og lære med det og :-) Glem dugnad forresten, jeg spanderer middag på byen!