Å tørre si fra, å tørre gå inn i diskusjonene- og virkelig mene noe! Våge stå i det vanskelige og ta tak i livet som det gode det kan være.
Verdig eldreomsorg : Helsesviket
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Verdig eldreomsorg : Helsesviket: "Mange helseansatte begynner å få nok. Flere tar bladet fra munnen og står frem med kritikk av et helsesystem som er stadig mer til hi...
Her ligger min mormor i sin begravelse. Hun ble begravd for to uker siden og det er fortsatt ikke helt til å forstå at hun er borte. Hun er så sårt savnet. Hun var gammel, hadde hatt et langt liv og var syk. Likevel så har tårene trillet og trillet og jeg syns faktisk hun kunne fått leve enda litt til. Jeg ville så gjerne hatt henne her litt lenger. Jeg ønsker at hun hadde orket spise og drikke litt til, at hun hadde orket snakke skikkelig med meg siste gang jeg var og besøkte henne, jeg ønsker at hun var her hos oss ennå. Mormor har alltid vært et fristed for meg. Når jeg var liten var jeg mye hos henne og morfar. Hver gang de hadde vært og besøkt oss, spurte jeg om jeg kunne få bli med dem hjem. Jeg sov mye hos mormor og morfar i helgene. Når jeg tenker på det nå var de nesten et slags "besøkshjem" i perioder. Jeg kan ikke helt huske om min søster var like ofte hos dem i helgene som meg, men jeg vet hun var der, hun også. Vi hadde behov for å komme bort, fly litt, fra ...
Ny vri på selfien idag. Sitter og lytter på miksen av Barne-TV inne og stormen ute. Ser ut i mørket og tenker på hvor heldig jeg er som kan sitte her med en PC på fanget og skrive på boken min, i fred og ro, med et varmt hus og trygge barn. Jeg hører hvordan stormen river i trærne ute og jeg er lykkelig for at jeg er her jeg er. Hvor jeg kan begrave meg i minner, tenke på det som var, det som er og det som kanskje skal komme. Det var en gang en kjærlighet som sa til meg at jeg ikke måtte tenke så masse, at jeg måtte la være å føle så mye. Han sa det av omtanke, og jeg vet at ham mente vel. Og det har jeg prøvd, hele livet. Uten egentlig å få det til. Så derfor har jeg sluttet med det. Jeg er en evig sky av følelser og tanker, og det bruker jeg til min fordel nå. Det er det som er så bra med å bli voksen, man lærer seg selv å kjenne og hvordan bruke det som kunne vært svakheter, på en god måte, og gjøre dem om til indre styrke. Min yngste sønn ligger stille og ser på tv, og her si...
Gå seg vill Jævlig frustrert Alltid utålmodig Sinna Lei Men likevel Håpet er der Noen dager Håpet om mindre Sinne Mindre frustrasjon Ikke så stor klump i halsen Å være alene i verden Må nok en sånn som jeg Leve med Er du som leser dette vilsen? Utrygg? Redd fremtiden? Tenker du iblant at det ikke er noen mening med noe av det som skjer, at det ikke tar bort følelsene av håpløshet likevel? Jeg var så vilsen i så mange år, en del av min sjel er det ennå, og vil nok alltid være det. Jeg lette etter en sjelefred jeg ikke hadde mulighet til å finne. Der var et hull inni meg, et mørke, en følelse av håpløshet, av noe som dro meg ned, bort. Når hver eneste uke i alt det du kan huske av barndom preges av usikkerhet, knust håp og sinne, så vil det nødvendigvis prege deg også i voksen alder. På en eller annen måte vil det alltid være en del av meg. Jeg har endevendt pappa i mine tanker, for å prøve å forstå hva som gjorde han til den han var. Når je...
Kommentarer
Legg inn en kommentar