Gå til hovedinnhold

Stavanger kommune ønsker IKKE dialog med meg

Siden jeg sa fra om uholdbare tilstander på nattevakt på Vålandstunet sykehjem opplever jeg at Stavanger kommune har gjort sitt aller beste for å motarbeide sine egne verdier. 
Kommunen bruker store og fine ord når den beskriver hvordan den skal møte oss som innbyggere og som ansatte. Den lever åpenbart ikke opp til disse verdiene når det kommer til behandling av varslere. Politikerne tar åpenbart ikke verdiene på alvor de heller når de ikke stiller kommunen mer til veggs i måten slike saker håndteres på. 
Det pågår riktignok en undersøkelse via Rogaland revisjon, der man skal undersøke tilstandene relatert til varsling i Stavanger kommune, denne er inisiert av kommunalstyret for administrasjon etter påtrykk fra blant annet opposisjonspartiet Arbeiderpartiet. Flertallspartiene er og har vært merkverdig stille, bortsett fra kanskje Venstre. De har valgt å involvere seg noe men har tydeligvis lite å si når det gjelder å påvirke samarbeidspartiene sine.
Likevel, det er veldig lite offentlig diskusjon politisk om situasjonen for varslerne. Gjennom min "dobbeltrolle" som både sykepleier og varsler og samtidig levekårspolitiker har jeg en kjennskap til problematikken som ingen har etterspurt. Ingen.
I dette blogginnlegget skal jeg dele noen opplysninger i saksgangen rundt meg som person, som varsler. Hvordan jeg opplever at kommunen svikter totalt og fullstendig i sin håndtering av mitt varsel og meg som varsler. Dette vet jeg også at jeg ikke er alene om. Der er mange eksempler på andre varslere i vår kommune som har opplevd akkurat det samme, og verre. 
Her følger kommunen sine verdier, de kan være greie å ha i bakhodet for deg som leser. Under hver verdi skal jeg fortelle akkurat hvordan det oppleves i virkeligheten.
VERDIER
Er til stede
Stavanger kommune er mennesker til stede for mennesker – fra vugge til grav. I møte med oss opplever du tilstedeværelse og dialog. Den som berøres, skal høres. I alle livets faser og situasjoner møter vi deg med åpenhet, respekt og verdighet. Det gjelder også når vi ikke er i direkte møte med deg, men møter deg gjennom våre arbeidsoppgaver.
Min kommentar: 
Nei, vi som varslere blir ikke møtt med hverken tilstedeværelse eller dialog. Vi blir  møtt med angrep, mistenkeliggjøring, latterliggjøring og arroganse. I det siste brevet jeg har mottatt fra levekårssjef og personalsjef får jeg beskjed om at jeg er overkjørt av kommune, fylkesmann og helsetilsyn. Man ser ikke noen grunner til å gå inn i noen av mine avviksmeldinger. Mine observasjoner som fagperson, som for øvrig ikke er nye under solen (mange har påpekt det før meg, forskning har påpekt det før meg og fagfolk over hele landet er enig med meg), har ikke blitt hørt, tatt hensyn til eller vært tema for diskusjon
Vil gå foran
I Stavanger kommune vil vi gå foran i utviklingen, og dristighet preger vår måte å tenke på. Vi søker det fremragende i alle våre prosesser og i våre valg i hverdagen. Vi har kunnskap og søker stadig ny kunnskap. Vi samarbeider på tvers, utnytter vårt potensial og bidrar til at andre får utnytte sitt. Gjennom våre bærekraftige beslutninger og handlinger gir vi kommende generasjoner mulighet for et rikere liv.
Min kommentar: 
Nei, dristighet preger ingenting i måten man behandler varslere på. Det eneste man gjør er å opprettholde systemet slik det er og har vært over mange år. Man gjør sitt aller beste for å kvele kritikk og holde på posisjoner. Man jobber overhodet ikke på tvers og bidrar til at varslere får utnytte potensialet sitt, det hele handler om at ansatte som ser ting på en annen måte, som ønsker å bidra til forbedring av skakkjørte driftsutfordringer og ønsker å delta i forbedringsarbeid skal slås så hardt som mulig ned på. Fordi Stavanger kommune vet selv best. De som kritiserer vet ikke. 
Skaper framtiden
I Stavanger kommune skaper vi øyeblikk og varige verdier. Vi har tankekraft og handlekraft til å fornye og sette planene våre ut i livet.
Ressursene nytter vi på en slik måte at våre produkter og tjenester holder høyest mulig nivå. Med det legger vi til rette for en bærekraftig utvikling der god livskvalitet og muligheter for livsutfoldelse står sentralt.
Min kommentar: 
Nei, ressursene nyttes ikke på en slik måte at tjenesten holder et høyest mulig nivå. Da hadde varslere blitt tatt seriøst, blitt invitert med i arbeid og tatt hensyn til. Tjenesten kan kun bli bedre og utvikles hvis vi tør å se at noen områder er vi ikke gode nok på. Stavanger kommune ved helse og omsorgsvirksomhetene viser med all tydelighet at man ikke forstår det helt grunnleggende i endringsarbeid. Nemlig at man må erkjenne egne svakheter, finne sine svake ledd og styrke dem for å bli sterkere totalt sett. Man har ikke forstått at med endring kommer nødvendig utvikling, med et samfunn i stadig forandring kreves at vi følger med. Med mer bevisste ansatte og pasienter må vi som kommunel lytte.
Dette er siste brevet jeg har mottatt. Stavanger kommune ønsker med dette å lukke saken. Som ansatt sykepleier har jeg ikke annet å gjøre nå enn å akseptere det. Jeg registrerer også at man ønsker å følge meg opp i min sykmelding, og dette er jo for øvrig også et krav at arbeidsgiver gjør. 
Så langt i den sykmeldingen har arbeidsgiver vært fullstendig og totalt fraværende. Ledere på alle nivå har unnlatt å kontakte meg på noen som helst måte. Jeg har ikke fått en telefon, ikke en sms, ikke en mail med spørsmål om tilstand, med invitasjon til en prat, med lovpålagt sykefraværsoppfølging. 
Oppfølgingen har med andre ord vært kritisk dårlig Kanskje man tenker at om man ikke følger meg opp og ignorerer en "vanskelig" ansatt så sier hun opp?
Det har jeg ikke tenkt å gjøre. 
Jeg vet nemlig at jeg er flink i jobben min. Jeg vet at jeg ikke tenker på meg selv i første hånd, jeg tenker på dem jeg er ansatt til å ivareta. Og jeg vet at jeg med hånden på hjertet kan si at min integritet som menneske og fagperson i aller høyeste grad lever i den beste velstand etter denne saken. 
Seriøsiteten og integriteten til Stavanger kommune og ledere på ulike nivå har for lengst mistet alt av verdi i denne og lignende saker. 

Populære innlegg fra denne bloggen

I dag har jeg varslet til Fylkesmannen om uforsvarlig praksis på min arbeidsplass

Jeg har nettopp trykket på "send" og mailen til Fylkesmannen v/fylkeslegen har gått av gårde. Jeg har bestemt meg for at nå er det nok.
Prøvetiden min er ikke ferdig, det er fortsatt en hel måned til jeg er "trygg" og fast ansatt. Men jeg velger likevel å si fra nå. Bruken av ufaglært og uerfarent personell i sykehjem, og på min arbeidsplass som min klage/ønske om tilsynssak handler om, går langt forbi det som er forsvarlig og blir helt uforsvarlig.
Vil du at din kjære som kanskje er dement, forvirret, sint, kanskje døende, urolig, med infeksjon eller kanskje er bevegelseshemmet blir tatt hånd om av en person som ikke behersker grunnleggende forhold som forflytningsteknikk, kommunikasjon, ernæringskunnskap? Som ikke vet hvordan man gjennomfører et helstell i seng på en god måte. Som ikke kan ta et blodtrykk? Som kanskje ikke kan norsk så godt at pasienten forstår hva han eller hun sier? Ønsker du dette for noen av dine? For deg selv?
Jeg har presisert mange ganger …

En datter

Igår fant min søster en gammel gave hun fikk av pappa en gang for lenge siden. Et fint dikt, satt i ramme. Et dikt om "en datter". Når jeg så det diktet husket jeg godt at et slikt har jeg også fått. Men jeg har ikke spart på det. Jeg som sparar på alt mulig av rot, har ikke spart denne gaven. Det sier noe om hvor mye sinne, skuffelse og sorg det har vært i mitt forhold med pappa. I mange mange år.

Hvor mange ganger jeg har sett pappa full kan jeg inte begynne å estimere en gang. Det er så mange, over så mange år, at det ikke er mulig. Pappa var alltid full, fra fredag til søndag. På mandagen var han trett men gikk på jobben. Når han kom hjem fra jobb mandags ettermiddag var alltid stemningen i huset rar, litt sur og trett. Tirsdagen begynte det å normalisere seg litt og onsdagen var oftest grei. Torsdagen hadde jeg vondt i magen igjen fordi vi nærmet oss helg enda en gang. Jeg har hatt vondt i magen hele livet, det var slik jeg var når jeg var liten, jeg hadde alltid vondt …

Å kunne si jeg er uenig!

"Det handler om ledelsesapparater som trenes i å parere motstand – som ikke åpner for legitime, kritiske innspill, som knebler sine ansatte, har strenge, uetiske lojalitetskrav og skjulte agendaer og som derigjennom sprer en usunn fryktkultur. En kultur som har spredd seg som ild i tørt gress, langt utenfor både Oslo-skolen og UNN Tromsø", skriver lektor Brita Karlsen fra Harstad i en meget god kronikk i Kommunal Rapport 8.5.18.


Hun skriver om varsling, om fryktkultur, om sanksjoner og om samfunnskonstnader. Kronikken er vel verdt å bruke fem minutter på å lese. 

"Det er på tide å peile lyskasteren inn mot offentlig sektor og grave fram noen overgrepshistorier herfra. Kanskje om ledere som knebler ansatte eller bidrar til så stor avmakt at ansatte ikke lengre orker å engasjere seg, bør bes om å fratre sine stillinger?"

Det er helt fantastisk å lese at en lektor i skolen er så frittalende! Jeg elsker det. Simon Malkenes er den tøffe lektoren bak opprøret i Osloskolen, …